Introduksjon til Widgit Lese og Skrive symboler

Symboler er blitt brukt i alle samfunn som en enkel og direkte måte å kommunisere på. Vi ser symboler rundt oss overalt i hverdagen.

Personer med kommunikasjonsvansker har brukt dem i stor utstrekning. Med utviklingen av teknologien kom ikke bare muligheten til å utvikle materiale FOR personer med kommunikasjons-vansker, men også muligheten for dem selv til å skape med symboler. Symboler brukes nå som innfallsvinkel til å lese og skrive, og støtter både læring og større uavhengighet.

1. Symboler: hvem kan de hjelpe?

• Yngre barn og barn som ikke har begynt å bruke tekst, kan begynne å lese ved å gjenkjenne bilder og så sortere disse for å kommunisere ideer.
• Barn som har vansker med ordgjenkjenning, staving eller forståelse, eller som trenger mer motivasjon for å skrive, blir hjulpet og motivert av støtte fra bilder, symboler og lyder.
• Voksne og unge personer med lærevansker bruker symboler for å bli i stand til å lese og skrive, for å kunne uttrykke seg bedre, og som støtte til større uavhengighet og selvstendighet.
• Personer som bruker alternative og forsterkende kommunikasjonssystemer (ASK) som del av deres normale kommunikasjonsstøtte.

2. Noen eksempler på symboler, og hvordan de kan hjelpe

2.1 Som støtte til kommunikasjon

Symboler kan være til hjelp på mange måter når man kommuniserer med noen, ansikt til ansikt, via kommunikasjonsbøker, med ord- og setningskort, eller om man anvender PECS. Symboler er lette å håndtere, og kan knytte ordene til virkelige ting og handlinger.

Kommunikasjonstavler kan også gjøre det lettere å delta i aktiviteter. Tavla på neste side, som er tilpasset eventyret om prinsesse Gullhår, kan hjelpe et barn til å gjenfortelle historien. Den andre tavla ble laget for å gjøre det mulig for en gruppe voksne å diskutere det som skjedde på 11.9.2001.

Personene i gruppen hadde ikke sett alle symbolene før, men når de ble forklart hva tavla handlet om, ble symbolene lettere å forstå i denne sammenhengen. Dette eksemplet viser også hvor viktig det er å ha tilgang til et stort vokabular av symboler.

Det er ikke for at vi skal forvente at symbollesere tar til seg så store ordforråd, men for at de skal få en mulighet til å delta i flest mulig sammenhenger. Symboler kan gjøre det mulig for alle deltakerne i en gruppe å forstå og delta i samtalene.

2.2 Støtte selvstendighet

Timeplaner handler om mer enn å finne ut hva som skal skje videre. De hjelper brukere til å forstå hva som skal skje og hvordan tida går med til ulike ting. Det gir eleven en følelse av å ha bedre kontroll.

Symboler på huskelapper og etiketter er fint å bruke selv for å skape orden og oppmuntre elevene til å være mer uavhengige. En veileder skriver ut personlige infoark til alle elevene sine. Disse arkene har bl.a. fotografi av eleven. Alt arbeid elevene gjør, blir skrevet ut på deres eget papir, slik at alle kan se hvem det tilhører.

Det er fort gjort at man som lærer eller terapeut tar for stor kontroll over hva man prater om og gjør i samvær med brukerne.

Med symbolstøttede aktiviteter som f.eks. disse store terningene kan elevene bli mer aktive. Eleven kan kaste terningen og bestemme neste aktivitet, i stedet for at læreren gjør det.

Rebecca går på college, og holder på å lære seg å bli mer selvstendig. Hun har ikke mye tale, men kommuniserer effektivt med sin kommunikasjonsbok, som moren har laget for henne. Hun benytter fotografier og ulike temasymboler. Boka hjelper andre personer til å samvirke bedre med Rebecca, ved at de får signaler om hva de kan snakke om.

Hun benytter fotografier og ulike temasymboler. Boka hjelper andre personer til å samvirke bedre med Rebecca, ved at de får signaler om hva de kan snakke om.

Arbeidsskjemaer som de til høyre og nedenfor ble laget for beboerne i en bolig, for å hjelpe dem med å fordele arbeidsoppgavene. I stedet for at personalet bestemte hvem som skulle gjøre hva, kunne beboerne selv være med og bestemme. Arbeidsskjemaene ble skrevet ut med symboler og bilder slik at alle kunne lese og forstå hvem som skulle gjøre hva.

Skjemaet til høyre viser brukerne av et dagsenter hvilke aktiviteter de kan delte i. Tidligere gikk deltakerne ofte til samme aktivitet hver dag. Når de fikk mulighet til å se utvalget av aktiviteter på denne måten, begynte de snart å utforske andre ting.

2.3 Starte å skrive

Som vi ser kan symboler spille en stor rolle for hvordan man klarer å kommunisere og forstå. For å bli enda mer selvstendig bør en symbol-bruker også få mulighet til å skrive. Skrivemiljøet her er laget på samme måte som i et dynamisk displayprogram for kommunikasjon - Voice Output Communication Aid (VOCA). Forskjellen er at her lagres kommunikasjonen i et dokument. Brukeren kan da “se” samtalene sine, og det blir en bro mellom det talte og det skrevne språket.

Widgit programmet ’SymWriter’ har skjermtavler som lar eleven bygge tekst ved å velge ord, uttrykk eller setninger. I eksemplet nedenfor ser du to tavler på skjermen. Den til venstre fungerer som en meny. Den brukes til å velge temaer som kommer opp som tavler på høyre side. Bildene viser to trinn i å skrive om hva man liker og ikke liker.

Skrivemiljøer og tavler lages som regel med et bestemt formål. De kan være veldig enkle, som i eksemplet nedenfor til venstre, eller gi tilgang til et stort ordforråd, som i eksemplet nedenfor til høyre. Det er en tavle beregnet på voksne brukere.

2.4 Støtte læring

Symboler kan støtte læringen på mange ulike måter. Denne læreren i en førskole leser et eventyr for en gruppe barn. Mens hun leser holder hun opp kort som viser et symbol med et ord for hovedordene i eventyret. Det gir en sterk visuell peker til meningen når ordet tales.

Læreren oppdaget at det ikke bare var barn med lærevansker som hadde glede av denne måten å jobbe på. Alle barna i gruppa ble mer oppmerksomme. Noen av dem la senere kortene i riktig rekkefølge, og viste derved forståelse for handlingen i eventyret.

Oppskrifter og arbeidsark kan være til god hjelp for mange. Oppskriften nedenfor til venstre brukes av en elev med lærevansker for å hjelpe henne med å planlegge en av arbeidsoppgavene. Andre ark bidro slik at hun kunne vise at hun forstod oppgavene. En elev med lærevansker kan forstå begrepene, men ha vansker med å vise kunnskapene sine.

Assistenten hennes lagde arbeidsark i ’Skrive med Bilder’ programmet (nå erstattet av "SymWriter"), som ble fylt ut hver dag.

Bildet nedenfor til venstre viser hvordan en elev fulgte en oppskrift. Læreren fotograferte hver skritt. Når oppgaven var ferdig, fikk eleven matche bildene med punktene i oppskriften, som kontroll på at hun hadde gjort det riktig. De lagde da samtidig en bildeoppskrift for framtidig bruk.

Tavla til høyre benyttes av elevene på en spesialskole. De er erfarne symbolbrukere som bruker mange vanskelige ord og uttrykk i IKT undervisningen.

2.5 Skapende skriving

Å begynne og skrive er et viktig skritt i læringsprosessen. Man får også en følelse av å ha prestert noe når man skriver og kan lage egne lesebøker. Lager man to kopier av hver bok en elev skriver, bygger man raskt opp et bibliotek av bøker som alle kan ha del i. Boka til høyre nedenfor er en tilpasning av en klassiker. Å tilpasse den med symboler, gir muligheter også for elever med store lese- og skrivevansker til å nyttiggjøre seg litteratur.

Fortellingen nedenfor er skrevet i to formater på hver side i boka, i Widgit programmet ’Kommuniser: På Trykk’ (In Print), et av oppfølgingsprogrammene til ’Skrive med Bilder’ (som er erstattet av "SymWriter"). Det gir det beste fra to verdener.

2.6 Tilgang til informasjon

For å delta i samfunnet og kunne ta egne beslutninger må man ha tilgang til informasjon. Den kan være enkel, men må være forståelig og presenteres på en god måte. I England har flere organisasjoner begynt å lage symbolbasert materiale og informasjoner også på Internet.

Det fins en symbolbasert webside på www.symbolworld.org med mye stoff for symbollesere.

For eksempel personlige historier innsendt av leserne, historier av barn og voksne, og velkjente fortellinger. Det fins også materiale for undervisning og et on-line magasin som heter eLive der.

eLive har temaer som Nyheter, Filmanmeldelser, Artikler osv.. Nettstedet bygger på at symbolbrukere selv bidrar med innholdet, og er mye besøkt.

2.7 Ny teknologi

Ny teknologi gir muligheter for å anvende symboler på nye måter. ’Kommuniser: På Trykk’ (In Print) er et enkelt og kraftig DTP program der du kan skrive med alle slags bilder (se f.eks. ’Skilpadda og haren’ på side 8). Du kan lage egne layouter og skrive ut bøker, hefter, historier osv..

Det skjer også en kraftig utvikling på områder som å kommunisere via e-post og surfe på nettet.

Det nye symbolbaserte e-post programmet ’SymMail’ (norsk versjon 2009) gjør det mulig for symbolbrukere å kommunisere med andre overalt. ’SymMail’ kan kjøres på alle datamaskiner uten noen spesiell programvare installert. I England er det allerede mange abonnenter på tjenesten som bruker systemet regelmessig.

Den symbolbaserte nettleseren ’Kommuniser: WebWide’ (norsk versjon 2009) gir symbolstøtte og omdanner aktuelle nettsider til symbolsider - dvs. viser tekstene i symbolisert form: Norske nettsider med norske symboler osv..
Nedenfor ser du en side fra BBC´s nettsted sett med ’Kommuniser: WebWide’. De markerte delene er lenker til andre nettsider. I favorittlista di kan du ev. legge inn bilder som informerer om hva de ulike nettsidene handler om.

3. Om symboler

3.1 Symboler eller bilder?

Digitalkameraer, skannere og store mengder med clip art, bildesamlinger osv. gir oss mye større muligheter til å benytte bilder for å illustrere informasjonene våre. Men vi må lære oss å forstå hvordan bilder fungerer, og hvordan vi skal anvende dem på gode måter.

Fotografier er bra til å gi detaljerte informasjoner. Men de kan samtidig gi for mye informasjon. I eksemplet nedenfor er bildet for komplisert til å kunne se hva det betyr. Det gir også alt for mye informasjon. Setningen tyder på at bildet bare var ment for å vise ett begrep – personen Mike. I dette tilfellet hadde det vært bedre å benytte et bilde der bare Mike vises tydelig.

I det andre eksemplet anvendes bildet for å gi mer innhold til informasjonen.

Et symbol representerer et enkelt begrep, mens en illustrasjon eller et bilde kan gi en stor mengde informasjoner. Når man velger å benytte bilder i stedet for symboler, må man være oppmerksom på at bildet ikke viser mer enn det enkelte begrepet du vil formidle.

Du må også se på selve bildet og fargene. I eksemplet nedenfor er kvinnen for detaljert, og passer ikke sammen med resten av setningen. Buksene er også blå. Informasjonen hadde nådd bedre fram med strektegninger som i alternativet på høyre side.

Når språket som benyttes er enkelt, eller om bildene brukes på et bildekort eller i en kommunikasjons-tavle, kan bruken av farger og ekstra detaljer fungere bra som tillegg.

3.2 Ulike typer symboler

Det finns flere ulike symbolbaser. Noen er sort-hvite, som f.eks. Pictogram og Makaton. Symbolene i Widgit Lese og Skrive (WLS) symboler (tidligere Rebus Symbolsett) og Mayer-Johnsons Picture Communication Symbols (PCS) fins i både sort/hvitt og fargeversjoner. Se illustrasjonen øverst på neste side med Widgit Lese og Skrive fargesymboler i øverste linje og PCS symboler nederst.

De fleste symbolsystemene har en felles grunnleggende idé, og kan derfor anvendes sammen for å komplettere hverandre. Valget av symboler bestemmes i stor grad av hva man foretrekker personlig, og formålet med bruken. For noen er de rene strektegningene tydeligere enn de illustrerende fargetegningene, mens farger kan være mer motiverende i andre situasjoner. Over årene har vi erfart at det er viktigere å tenke på den enkeltes kommunikasjonsbehov, enn på å holde seg strengt til ett bestemt symbolsystem.

Mer og mer visuell informasjon blir tilgjengelig for alle, og det er derfor viktig at brukerne blir kjent med forskjellige systemer og stiler i symbolbasert materiale.

Det er viktigere å forstå symbolenes nivå og det aktuelle språkets nivå enn detaljene i symbolene som benyttes.

3.3 Å få fram hva en mener

Det er mye viktigere å velge riktig bilde til et begrep enn hvilken type symbol man benytter. På norsk har vi flere ord som staves likt, men har ulik betydning.

I Widgits ’Skrive med Bilder’ (erstattet av "SymWriter") og ’Kommuniser’ serien kan du velge hvilket symbol som best viser ordets betydning i den aktuelle ordlista. Noen ord kan bety mange ting:

Tilsvarende fins det bilder som passer å bruke med flere enn ett ord. Det grunnleggende begrepet er det samme. F.eks. ‘prate’, ’snakke’ og ‘tale’ osv..

Det fins mange slike synonymer i ordlistene, men i ’Skrive med Bilder’ (erstattet av "SymWriter") og ’Kommuniser: på Trykk’ (In Print) kan du også endre teksten som er koblet til et bilde for å nyansere språket og gjøre ordlista mer personlig.

3.4 Symbolnivåer

Det kan være til hjelp å dele inn symbolene i fire ulike hovedkategorier. Inndelingen er ikke helt presis, men kan benyttes som en guide for å velge riktig type bilde.

A. Symboler man lett kjenner igjen

Dette er bilder som tydelig representerer velkjente objekter og handlinger. Det trengs ingen særskilt opplæring så lenge personen som skal bruke dem, kjenner gjenstanden eller handlingen.

B. Symboler man kan gjette seg til

Disse symbolene må forklares, og deretter skal en kunne gjette seg til betydningen. Denne typen symboler faller som regel i grupper – når du har forstått ett symbol, forstår du resten uten vanskeligheter. Eksempler på denne typen symboler er:

Å forklare symboler som en gruppe kan hjelpe brukerne til lettere å forstå meningen med dem. De vil da også lettere kunne kjenne igjen andre symboler i gruppa når de støter på dem.

C. Symboler man kan lære

Disse symbolene forholder seg grafisk til det begrepet de representerer. De kan ikke brukes til å lære nye begreper, men kan minne leserne på begreper de allerede forstår. De krever derfor en forklaring. Personer med lærevansker har mye større muligheter til å huske dem som symboler enn som tekst. Eksempler på denne typen symboler er:

D. Abstrakte symboler

Disse symbolene er de vanskeligste å arbeide med. Mange er veldig abstrakte, og inneholder ingen
grafiske ledetråder. Heldigvis kan mye innhold og mening i en tekst formidles og forstås uten at man behøver å benytte (vise) disse symbolene. Eksempel på abstrakte symboler er:

3.5 Kategorier av symboler

Hvert symbolsystem har sin egen design og stil, med ulike grammatikalske strukturer.
I den første raden vises de mer illustrerende PCS symbolene, slik at hvert begrep får sin egen bilderepresentasjon. Den andre raden med Widgit Lese og Skrive symboler viser en langt mer skjematisk struktur, der alle ordene i en gruppe danner en enhet som følger samme regel.

Det fins et detaljert leksikon med hele Widgit Lese og Skrive symbolsettet, som forklarer tankene bak de regler og konvensjoner man har benyttet. Det inneholder også en introduksjon til de grammatikalske markørene som kan legges til symbolene for å øke vokabularet. Her forklares noen av de metodene som er benyttet for å strukturere systemet:

A. Bygninger, forretninger, rom etc.

Disse har en grunnleggende form, med identifiserende objekter i for å gi en mer detaljert mening:

B. Personer, yrker og familier

Sirkelen betyr tilhørighet. Det fylte medisinske røde korset indikerer lege eller tannlege, og et hvitt kors betyr sykepleier eller tannpleier osv..

C. Kvantiteter (mengder)

D. Bøyningsformer

Verbenes bøyningsformer vises med retningspil markører. I sammensatte verb vises hjelpeverbene (’har’ og ’vil’ osv.) med egne markører/symboler. Substantivene har tilsvarende egne markører.

E. Komparativer (sammenliknende adj.)

Etter hvert som symbolbrukere utvikler seg språklig, kan det oppstå behov for å bruke et mer
uttrykksfullt språk. Å legge til grammatikalske markører til de vanlige symbolene bidrar til å forklare hvordan ordets betydning forandres.

4. Å lage godt symbolbasert materiale

Så langt har vi sett på noen gode eksempler på symboler, men ennå ikke tatt opp spørsmålet om hvordan man virkelig forsikrer seg om at de forståelige for brukerne.

Vi har sett på hvordan man velger symboler for å få fram det en mener. Det er bedre å ikke benytte et symbol enn å bruke et som er feil. Den viktigste faktoren når man symboliserer informasjon er å forsikre seg om at språket man benytter er tydelig nok.

Det er avgjørende at både informasjonen og innholdet som benyttes er begrepsmessig relevant for leseren, før man går løs på å tilpasse tekster med symboler. Man må også ta hensyn til leserens språklige nivå, hvor kjent han eller hun er med symboler, og om de vil trenge hjelp med å lese. Setninger bør bare omtale ett emne, og helst ikke ha mer enn tre eller fire meningsbærende ord.

En symbolleser som ikke følger tekstlinja, vil heller ikke se tegnsettingen. Derfor er det en god idé å skrive hver setning eller idé på separate linjer.

I disse eksemplene benyttes fotografiene som tilleggsillustrasjoner i stedet for å forvirre brukeren ved å legge dem inn i teksten.

Man behøver ikke å benytte et symbol til hvert ord. I eksemplet ovenfor har en tatt bort symbolene for støtteordene fordi de ikke gir viktige informasjoner. Det er lurt å fjerne slike for å gjøre informasjonen visuelt tydeligere, men man må da påse at innholdet og meningen ikke endres. Symbolleseren må fremdeles kunne forstå innholdet på en selvstendig måte.

I ’Skrive med Bilder’ programmet (erstattet av "SymWriter") kan du velge å skjule all tekst. Da ser du sida uten tekst under symbolene. Ved å gjøre det kan du kontrollere hvordan symbolene kommuniserer innholdet uten å bli distrahert av ordene. Vi er selv så fokusert på å lese teksten at det er vanskelig å disiplinere seg til å la være. La det bli en god vane å alltid se på informasjonen du har laget uten tekst, for å forsikre deg om at går an å forstå innholdet, og at ingen hovedbegreper mangler. Hvis du skriver for lesere som bare forstår noen få symboler må du velge en annen strategi. Du kan f.eks. anvende et hovedsymbol eller bilde for å beskrive en hel setning.

Eksemplet over viser at et enkelt symbol kan kommunisere veldig godt. I dette tilfellet fungerte det bedre enn å skrive hele setninger med symboler.

Eksemplene nedenfor er skrevet av symbolbrukere, og viser hvilke muligheter symboler og symbolprogrammer har gitt.

En beretning skrevet av en foresatt		En tenåring som skriver for Symbolworld
En elev skriver med hjelp fra moren		En elev på Lakeside school skriver om snøen

5. Noen ord til ettertanke

Det er lett å bruke symboler overflatisk for å følge opp ideer om å gjøre informasjoner tilgjengelig for flere. Vi har allerede sett mange uheldige eksempler på dette. Taster en formålsparagrafer eller konsernmålsettinger o.l. inn i et symbolprogram, vil resultatet ofte bli et meningsløst virvar.

Kjernen i vellykket symbolbruk er først og fremst språklig. Å føye til symboler gjør ikke en uklar melding tydeligere, og derfor må dokumentet først skrives i et klart og enkelt språk. Symboler kan ikke lære noen begreper, selv om de kan bidra i opplæringen av dem. Derfor bør en ikke bruke symboler for å diskutere begreper som leseren ikke allerede forstår.

Effektiv bruk av symboler innebærer at man trekker opp retningslinjer og strategier på alle nivåer for å forsikre seg om at materialet blir brukt konsekvent, og at opplæringsbehovene blir ivaretatt på passende nivåer. Når disse er på plass, kan symboler bidra effektivt til at folk med lærevansker kan delta mer i samfunnet.

En organisasjon som vil prøve å gi relevante informasjoner til medlemmene sine, bør starte på bunnen med oppslag og plakater i lokalmiljøet, og lage enkle arbeidslister, oppgavelister og timeplaner etc.. Det er bare når de lesesvake har selvtillit i bruk av disse bildene at de kan forstå dem i mer komplekse eller i andre situasjoner. Daglig kontakt vil bygge opp den fortroligheten som må til for at dette skal bli en god kommunikasjonsform, og det vil også øke oppmerksomheten om symbolbruken hos veilederne og andre omsorgsarbeidere.

Symboler som anvendes på fornuftig måte kan bidra mye til bedre kommunikasjon, tydeligere informasjon og økt selvstendighet for mange. Det være seg barn som holder på å lære seg ting eller voksne med store lærevansker.

Bøkene ’Symbols Now’ av Dr Chris Abbott, og ’Literacy Through Symbols’ av Tina og Mike Detheridge gir mange eksempler på hvordan symboler benyttes i England for å forbedre livskvaliteten og gi flere muligheter til mange mennesker.

"Skrive med Bilder 2000" og etterfølgeren "SymWriter" er nå oversatt til nærmere 20 språk (!). Alle har støtte for egen grammatikk, og inneholder mange lokale kulturelle og språkavhengige symboler. Mer informasjon om symboler og symbolprogrammer kan du finne på www.widgit.com.

Den nye Kommuniser serien fra Widgit oversettes og bearbeides til norsk av NorMedia AS. Det første programmet i serien er Kommuniser: På Trykk (In Print). "Skrive med Bilder" etterfølgeren SymWriter er det andre i serien. De andre programmene som er omtalt i dette heftet oversettes og bearbeides i tur og orden. De fleste kan brukes med alternativ styring, og har mulighet for tale. De engelske versjonene følger som regel med på de norske programvare CD-ene, slik at den engelske delen ev. kan brukes i engelskopplæringen.